Energiveven logo
Horzmenu

Biodiesel og bioetanol (undervisningsprogram)

Dette undervisningsprogrammet er laget til faget samfunnsfag i ungdomskolen og bør gjennomføres over flere dager. Det kan gjerne være et ukesprosjekt organisert som et gruppearbeid eller som en individuell prosjektoppgave. Undervisningsprogrammet kan også være en del av fagene naturfag, norsk og matematikk. Målet med prosjektet er å belyse hvordan biodrivstoff kan brukes, og hvilke samfunnsmessige betydninger biodrivstoff har i Norge.
 

Innledning
Biodiesel kan lages av alle typer biologiske oljer som vegetabilske oljer, olje fra frityrfett, fett fra matavfall, fiskeolje, slakteavfall og tallolje. Etanol er et annet biodrivstoff som er enda reinere med hensyn til utslipp av miljøgasser. Den produseres av 100 % trevirke.

Før du starter arbeidet bør du gå inn på ENERGI og lese om følgende emner: bioavfall, biodiesel, bioetanol, bioolje/planteolje, biogass, fornybar energi, husdyrgjødsel, klimanøytral, oljevekster, organisk avfall, økologiske rom og økologisk andel. Søkeordene er en samling av definisjoner som er viktig å kunne i forkant av arbeidet med prosjektet. I tillegg forventes det at du søker kunnskap om emnet på fagsider og reportasjer som er tilgjengelig via internett.

Erik Eid Hohle har skrevet en bok som heter «Bioenergi, miljø, teknikk og marked». Boka inneholder mye fagkunnskap som kan brukes i prosjektet. Den kan kjøpes på www.bokelskere.no.
 

Arena
Innendørs, klasserom og datarom
 

Tidsbruk
1 uke
 

Gjennomføring

Del 1
De fleste av oss bruker bil i form av at vi kjører selv eller sitter på når andre kjører.  I Norge bruker vi derfor mye diesel og bensin. Dette er drivstoff som kan erstattes med biodiesel/etanol. Under følger en regneoppgave som belyser konsekvensene av en slik erstatning. Bruk resultatene i denne oppgaven som grunnlag for det videre arbeidet med undervisningsprosjektet.

Rybs er en ettårig oljevekst. I Norge dyrkes den først og fremst for å bedre kvaliteten på jorda, men den kan også brukes til å utvinne olje. Rybs gir en gjennomsnittsavling på 200 kilo per dekar. Når du presser 1 kg rybsfrø får du ca. 0,7 kg proteinrikt fôr og 0,3 kg olje. 90 % av oljen blir til biodiesel og tettheten på bioolje er 0,84 kg/l. En bil bruker 2-10 % mer drivstoff ved å kjøre med biodiesel fremfor fossil diesel og 5-20 % mer etanol enn vanlig bensin.

Regn ut hvor mange dekar (1000 m2) med rybs du må dyrke for å kjøre ett år på biodiesel, når din årlige kjørelengde er 20 000 km, og din bil går 13 km på 1 liter biodiesel.

Du sparer miljøet for 2,8 kilo CO2 for hver liter fossil diesel du erstatter med biodiesel. I tillegg reduseres utslippene av svovel, partikler og hydrokarboner. Regn ut hvor mye CO2 du sparer miljøet for ved å kjøre 20 000 km på biodiesel fremfor fossil diesel, hvis vi legger til grunn at 5 % mer biodiesel gir samme kjørelengde.

En kubikk (1 m3) med tørt virke gir ca. 100 liter med etanol. Hvor mange kubikkmeter skal til for å dekke ditt behov for etanol når bilen går 11 km på 1 liter etanol?
 

Del 2
Lag en markedsføringskampanje for biodiesel eller et annet biodrivstoff (bio-olje, bioetanol, biogass). Finn en målgruppe for kampanjen. Velg selv om dere vil lage plakater, TV-reklame eller radioreklame. Innhent faktaopplysninger om drivstoffet du har valgt og besvar følgende spørsmål:

Hva er det som gjør at vi bruker så lite biodrivstoff i Norge?

Hvordan kan du i din kampanje gjøre folk mer bevisste på sitt valg av drivstoff?


Del 3
Overgang til bruk av biodiesel og bioetanol krever jordbruksareal for å dyrke oljevekster og at tømmeret fra skogen blir råstoff til biodrivstoff.

I 2013 blir det dyrket oljevekster på 54 800 dekar jord og korn på 2 930 665 dekar jord. Hvis Norge utvinner biodiesel fra hele arealet med oljevekster og vi går ut fra at gjennomsnittsbilen i Norge går 20 000 km i året, kan vi skaffe drivstoff til 2368 biler. Hvis vi bruker hele Norges jordbruksareal til produksjon av biodiesel, dekker vi drivstoffbehovet til 130 940 biler.

Det totale drivverdige skogarealet er 71 260 km2. For å bevare skogressursen i Norge kan vi ikke ta ut mer skog enn det den vokser i løpet av et år. Skogen vokser 23,8 millioner m3 på et år. Hvis vi bruker alt dette til produksjon av bioetanol kan vi forsyne bilparken i Norge med drivstoff til 1 277 000 bensinbiler. I 2013 hadde Norge 3 000 000 biler. Bruk tallene til å svare på følgende spørsmål.

Har vi arealer nok til å være selvforsynte med biodiesel produsert av rybs i Norge?

Er det riktig av oss å produsere drivstoff fremfor mat?

Hvilke andre aktiviteter legger beslag på matjorda?

 

Fasit/Faglig vurdering



Tilbake