Energiveven logo
Horzmenu

Barlind

Taxus baccata




Barlind et nåletre/-busk som vokser sent. Det kan bli opptil 15 meter høyt. Et av de høyeste eksemplarene i Norge er 20 meter og har en diameter på 1,6 meter i brysthøyde. Kronen varierer i utseende fra kjegleformet til eggformet eller kuleformet. Barlind har ofte flere stammer som kan være litt krokete. Skuddene er grønne i tre år før de får et mer forvedet utseende.

Nålene er mørke grønne og er 2-4 cm lange. Barlind er særbu og danner hunnblomster og hannblomster på forskjellige individer. Blomstene sitter i nålehjørnene. Hannblomstene er tallrike, gule og ca. 3-4 mm store. De sitter på undersiden av skuddet. De grønne hunnblomstene er noe mindre (1,5 mm) og ligner vanlige knopper. Frøene omsluttes av en frøkappe som først er grønn, siden røde og saftig slik at den ligner et bær. Barken er tynn, rødbrun og glatt på unge trær, men med alderen får barken en gråbrun farge og løsner i tynne flak.

Barlind kan bli svært gammel, kanskje opptil 2 000 år! Alle plantedeler av barlind er giftig bortsett fra fruktkjøttet som omslutter frøene.

Utbredelse
Barlind finnes i store deler av Europa, i Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. I Norge finns den i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Molde. På Østlandet finnes den spredt nord til Krødsherad (Buskerud) og Feiring (Akershus). På Vestlandet går den inn til Suldal og Granvin.

Voksested
Barlind trives best i fuktig og mildt klima, og tåler ikke lave vintertemperaturer. Barlind er svært skyggetålende, og svært motstandsdyktig mot luftforurensning. Barlind finnes ofte som undervegetasjon i frodige bar- og lauvskoger.

Formering
Blomstringen foregår i mai. Frøene som er omsluttet av en kjøttfull frøkappe, er modne i september-oktober. Ved hjelp av fugler som spiser bærene, kan frøene spres over forholdsvis store avstander. I tillegg til frøformering, kan barlind formere seg gjennom «Senkere», dvs. nedbøyde grener som slår rot.

Egenskaper og anvendelse
Barlind har en smal, lys yteved og mørk rødbrun til lysebrun kjerneved. Yteveden har ofte mørke striper. Veden har ikke harpikskanaler og er uten lukt. Årringene er forholdsvis tydelige. Veden er tung, sterk og seig. Veden holder seg svært godt, takket være det giftige stoffet taxin.

Barlind brukes noe i instrumentproduksjon, samt i eksklusive møbler, i dreie- og treskjærerarbeider, til finer og i golfkøller. På grunn av holdbarheten er den brukt til hesjestaur og gjerdestolper. I tidligere tider ble barlind brukt til armbrøst og produksjon av buer.

Taxinet i barlind blir brukt i framstilling av medisiner for behandling av kreftsykdommer. Barlind blir ellers brukt som pyntegrønt og prydplante.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/taxa/taxus/taxubac.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake